Eplehagen er en dramatisk fortelling om kjærlighet, svik og forfengelighet – og om sorg som på forunderlig vis etterfølges av nye muligheter. I dette intervjuet forteller Marianne Storberg om å skrive seg tett inn på fortiden, og om det å være forfatter og historiker.
Marianne Storbergs nye roman, Eplehagen, er en dramatisk fortelling om kjærlighet og svik – med skjebneåret 1814 som bakgrunnsteppe. Mennesket i historien– Som historikere er vi ute etter det tidsspesifikke, men slik jeg ser det, er det like interessant å undersøke forholdet mellom det tidstypiske og det tidløse, forteller Marianne Storberg. Hun er historiker av yrke og aktuell med sin andre historiske roman, Eplehagen.– Sanseopplevelser, sorger, lengsler, kjærlighet og andre grunnleggende følelser er bestandige sider ved det å være menneske. Og samtidig farges livet vårt av tiden vi lever i. Dette var noe som opptok forfatteren også i arbeidet med hennes første roman, Brevet fra Betsy.– Det er et tema jeg ikke så lett blir ferdig med, innrømmer hun.
..............................................................................
Solveig og eg har funne opp eit nytt uttrykk : Solsengbøker.Dette er ei slik.
Eg hadde ein mistanke om at dette er ei såkalla ROSA bok, og det er den vel, for så vidt som at den er veldig enkel og lettfatteleg, men eg vil absolutt ikkje slakte boka av den grunn. Den egnar seg veldig godt som "avslappingslitteratur", det er så, men har også andre kvalitetar. Det er mykje å lese om boka på nettet for dei som vil vite meir.
1 kommentar:
Eg likte boka godt - ei stund. Mot slutten vart den i overkant rosa etter min smak, og det historiske bakteppet fekk mindre plass. Det var først og fremst det historiske bakteppet eg hadde likt, så for meg gjekk boka i spagat. Spesielt epilogen.
Legg inn en kommentar