Det er lenge siden Julie sluttet å tro på eventyr. Som kassadame og alenemor for treåringen Ludovic - hennes eneste solstråle - har hun et utfordrende liv. Men så tar skjebnen henne i hånden. Den godt voksne, generøse Paul blir så beveget av Julies vanskelige situasjon at han inviterer henne på sommerferie ved sjøen i Bretagne. Sammen med Pauls sønn Jérôme, som prøver å komme til hektene igjen etter en personlig tragedie, forsøker de å finne en vei videre i livet.
Da lykken endelig ser ut til å snu for Julie, rammes Ludovic av en forferdelig ulykke....
......................................................
"Franske bøker er ikkje som andre bøker"- brukar eg å seie, og det held eg fast ved. Såg ei veldig positiv omtale av denne boka på ein nettstad, og etter at eg hadde begynt å lese den, trudde eg forfattaren var den nye Anna Gavalda, for denne boka minte mykje om "Saman er ein mindre åleine". Og det er faktisk ei fin og rørande historie vi får servert her-i alle fall stykkevis.
Men SPRÅKET....hallooooo eg er eit vakse menneske og ikkje fem år! Her er det det som eg ville kalla babyspråk for vaksne. Og somme gonger er det som om forfattaren har site på FB og plukka opp alle visdomsorda som finst der. Språkbilda, metaforane og heile fortellestilen gjer meg direkte kvalm-og eg har himla med augene for meg sjølv under lesinga. Så innimellom kjem her for meg ukjende framandord og kunnskap om stjernehimmelen og andre vitskapar. På nettet kan eg lese at forfattaren er jordmor. Det er kanskje derfor ho tek med ei klok jordmor på slutten av boka. Det beste eg kan seie om boka er at alle hovudpersonane er snille og gode mot kvarandre. Og det er jo bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar