søndag, mars 14, 2021

Dagbok 2021: 14.mars

Klokka er no 16.25, det er + 9 grader og strålande sol ute. Det er like fint ute som det var sundagen for 14 dagar sidan. Den sundagen var eg i kjempeform og gjekk ein lang tur. I dag var forma berre sånn passeleg, men etter å ha strikka litt, vaska håret og kledd meg om, gjekk eg ein enda mykje lengre tur enn sist. Først gjekk eg opp til Vernet, men ikkje rundt. I staden gjekk eg bort i Skålavegen(Vikegeila) og ein lang, bratt bakke opp til der husa til Vassverket står; der folk som skal lengre opp pakerer bilane sine. Derfrå går det ein lang turveg ned til Vinjevoll, Kanalvegen, det var den vegen eg prøvde å finne for to veker sidan. Nils og eg gjekk den vegen mange gonger, men då køyrde vi ut til Vinjevoll og gjekk både opp vegen og nedatt. I dag gjekk eg vegen heilt ned for å finne ut kvar den begynte, og det gjorde eg. Og der kjende eg meg att. Ikkje berre hadde eg gått for kort sist, men heller ikkje vore heilt på rett veg. No kom eg inn på Vinjevollvegen, der har eg sjeldan vore til fots. Eg kom ikkje inn att på same vegen som sist, men det skulle eg ha gjort. Kort fortalt kom eg omsider til den gata Ørstaheimen ligg, og derfrå kan eg vegen. For sikkerheits skuld hadde eg kledd meg godt og varmt, noko som eg ikkje sette så veldig pris på. Men eg lokka meg sjølv med å tenke på ein liten klatt med riskrem og ein kartong med Piano bringebærsaus som stod i kjøleskapet. Eg var både sliten og svolten så det gjekk med eit par brødskiver også. Og så vart det litt Nettflix. Eg kjem vel til å få vondt både her og der, etter kvart, men det får eg tole. Det som var skikkelig irriterande var at då eg skulle ta bilde på turen, var mobilen utan straum, så eg kan ikkje dokumentere kvar eg har vore. Det som er lurt er å få nokon til å køyre seg ut til Vinjevoll/Mork, gå opp Kanalvegen, ned Skålavegen til Vernet. Det er ein fin tur. Eg må nesten alltid ha ein "runde" for eg likar ikkje å snu. Det er mykje folk ute og går, men i dag trefte eg ikkje nokon eg kjenner; dei aller fleste helsar likevel.Eg har hatt ein liten runde i hagen, snøklokkene har blomstra lenge, men i dag var det kome tre utsprotne krokus også, ser at eg må jamne og rydde litt i beda, der er diverse kattar som rotan og grev litt, og noko er ein vel skuld i sjølv også. Til dømes singelen som har føgt med snøen utover plenane.
I går då eg kom heim att etter å ha drukke kaffi med Marit i timesvis, fekk eg lyst på middag og steikte laks, kokte poteter og grønsaker. Trur ikkje det blir middag i dag, men ein kan aldri vite.

Ingen kommentarer:

Dagbok 2024: 22.april

No er klokka blitt 16.35 utan at det har hendt så mykje. Det mest dramatiske som har skjedd er at eg har prøvd å slette alle bilda mine på P...