søndag, oktober 20, 2019

Dagbok 2019: 20.oktober



Klokka er no 17.35, temperaturen er + 8 grader. Eg låg på sofaen med Storytel ei stund, dvs. ei GOD stund, og då eg reiste med igjen, var sola borte. Eg ser at det har kome skyer på himmelen. Eg hadde ikkje noko program for dagen, og det er i grunnen veldig avslappande. Eg surra litt rundt i huset før eg bestemte meg for ein tur på Fonnvernet. Eg kunne godt ha funne andre stader å gå tur, men det er tryggast å halde seg på allfarveg om ein skulle dette og bryte fotent.d. Dessutan er det godt å gå på Vernet, grusa vegar og ikkje så mykje stigning. Men eg var ikkje komen lenger enn opp på vegen før eg møtte naboar som det er kjekt å prate med. I dag tok eg ei anna rute på Vernet, det gjeld å variere. Eg tok skråvegen opp og tok til venstre ( på bildet) ; når eg går over brua kjem eg inn på Turvegen, den er litt stigande. Eg trefte ein heil flokk der, som gjekk andre vegen, to av dei har eg treft nesten kvar gong eg er der.


Då eg kom til enden av vegen såg eg ein heil flokk med damer som stod der og skulle begynne turen. Eg såg ikkje kven det var, men då eg kom ned til dei såg eg at det var Arnhild, Ragnhild, Wenche og dottera til W. Vi vart ståande og prate ei stund. Wenche gjekk med stavar og synest det er bra, men eg sa at eg kan ikkje gå med stavar på grunn av armane mine. Praten kom også inn på strikking sidan eg gjekk med den oransje kofta mi. Då kunne Arnhild fortelje at ho hadde fått så vondt i ein arm ein gong ho hadde strikka så mykje, og ho peikte på ein stad på armen der det var veldig vondt. Det er same staden som eg verker mest. "Men det gjekk fort over," sa ho. Eg har hatt verken sidan tidleg i vår, så eg er ikkje så optimistisk. Ei av dei andre hadde også hatt vondt i armen, men fått ei  cortisonsprøyte så ho var bra med ein gong. Wenche og eg gjekk opp på Fonnvernet, dei andre to tok ein annan veg, og så sakka W. akterut fordi ho møtte nokon ho kjende. Eg trefte eit par eg ikkje kjende, men mannen sa til meg:" Hva ER dette egentlig". Då måtte eg gjere greie for det, men eg kan godt forstå at han lurte. Eg forstod at dei var litt kjende, men veit ikkje om dei bur her eller berre er på besøk. Som de forstår er det å "Gå på Fonnvernet" ganske sosialt, særleg på søndagar.
 Då eg kom heim tok eg meg litt mat, etterpå la eg meg på sofaen og las Lars Saabye Christensen. Om eg har vore vaken heile tida er eg ikkje sikker på, men truleg har eg det, for eg låg og heldt mobilen, utan å sleppe den ned.
No har eg sett på kaffien og skal kose meg med den. Her har ikkje vore bøsseberarar her enno.

Ingen kommentarer:

Dagbok 2024: 26.april

Klokka er no 16.30, temperaturen ute er +8 grader og no skin sola mellom skyene. Det er berre ei lita stund sidan eg kom att frå turen på Ve...