Hvordan forteller man en datter hennes fars historie, når livet hans har vært grenseløst og livsbejaende, på godt og vondt? En iskald januardag i 2001 sitter en ung jente på første benkerad i kirka der faren hennes, Valentin Vang, skal bisettes. Sara hadde kjent faren bare i noen måneder og sitter sammen med hans beste venn, Jarl. Akkurat da de fastslår at det ikke vil komme noen flere, ramler det inn en rekke underlige personer. Da innser Jarl at han ikke kan underslå noe når han skal fortelle fram Valentin Vangs liv for datteren. På løpende bånd kommer viltre historier om oppveksten i Nittedal og de tøylesløse 1990-årene da Valentin ble utelivskonge og samtidig drev stort med dopimport. Historien om Valentin Vang er en mangfoldig og frodig fortelling om å elske livet gjennom oppgang og fall, og om å finne tilbake til seg selv. Og om alltid å søke etter det som føles ekte.
………………………………………………………………………………………...
No har eg endeleg kome gjennom denne boka som har 440 tettskrivne sider. Eg meiner at teksten kunne ha vore litt avkorta-eg likar ikkje så godt tjukke bøker. Men sjølve historia er fin, og den er godt fortalt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dagbok 9.september 2026
Klokka er no17.40, temperaturen ute er +13 grader, det er skya, med litt sol innimellom I dag har eg ikkje gjort mykje, for heile føremidd...
-
Far i huset ønsker seg eit par skikkelige tova fiskarvottar som kan halde hendene varme i all slags ver. Eg har søkt på nettet etter oppskr...
-
Det er ikkje til å tru, men vi har strålande ver i dag også. Sola skin,det er berre lette skyer på himmelen og temperaturen er minus 3 grade...
-
Klokka er no snart 18.00, temperaturen 10-11 grader C, og det er framleis sol sjølv om det blir meir skyer etter kvart.Sidan eg har tatt b...

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar