Hvordan forteller man en datter hennes fars historie, når livet hans har vært grenseløst og livsbejaende, på godt og vondt? En iskald januardag i 2001 sitter en ung jente på første benkerad i kirka der faren hennes, Valentin Vang, skal bisettes. Sara hadde kjent faren bare i noen måneder og sitter sammen med hans beste venn, Jarl. Akkurat da de fastslår at det ikke vil komme noen flere, ramler det inn en rekke underlige personer. Da innser Jarl at han ikke kan underslå noe når han skal fortelle fram Valentin Vangs liv for datteren. På løpende bånd kommer viltre historier om oppveksten i Nittedal og de tøylesløse 1990-årene da Valentin ble utelivskonge og samtidig drev stort med dopimport. Historien om Valentin Vang er en mangfoldig og frodig fortelling om å elske livet gjennom oppgang og fall, og om å finne tilbake til seg selv. Og om alltid å søke etter det som føles ekte.
………………………………………………………………………………………...
No har eg endeleg kome gjennom denne boka som har 440 tettskrivne sider. Eg meiner at teksten kunne ha vore litt avkorta-eg likar ikkje så godt tjukke bøker. Men sjølve historia er fin, og den er godt fortalt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dagbok 2024: torsdag18.april
Det er nokre år sidan dette bildet vart tatt på Hareid, med alle barnebarna i samme sofa Klokka er no16.56, temperaturen ute er + 10 grad...
-
Klokka er 17.15, temperaturen i skyggen er + 9 grader, men her i stova må det vere nærmare 30 grader når sola skin inn glasa. I dag var...
-
No har vi rikelig makrell til oss sjølve, enda om diverse naboar har fått sitt. Makrellen kan vi steike, men best likar vi den kald, kokt me...
-
Klokka slo akkurat fem (17.00), ute er det regn og grått og + 9 grader C. I dag har eg vore i full aktivitet heile dagen, noko som er helle...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar