Hvordan forteller man en datter hennes fars historie, når livet hans har vært grenseløst og livsbejaende, på godt og vondt? En iskald januardag i 2001 sitter en ung jente på første benkerad i kirka der faren hennes, Valentin Vang, skal bisettes. Sara hadde kjent faren bare i noen måneder og sitter sammen med hans beste venn, Jarl. Akkurat da de fastslår at det ikke vil komme noen flere, ramler det inn en rekke underlige personer. Da innser Jarl at han ikke kan underslå noe når han skal fortelle fram Valentin Vangs liv for datteren. På løpende bånd kommer viltre historier om oppveksten i Nittedal og de tøylesløse 1990-årene da Valentin ble utelivskonge og samtidig drev stort med dopimport. Historien om Valentin Vang er en mangfoldig og frodig fortelling om å elske livet gjennom oppgang og fall, og om å finne tilbake til seg selv. Og om alltid å søke etter det som føles ekte.
………………………………………………………………………………………...
No har eg endeleg kome gjennom denne boka som har 440 tettskrivne sider. Eg meiner at teksten kunne ha vore litt avkorta-eg likar ikkje så godt tjukke bøker. Men sjølve historia er fin, og den er godt fortalt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dagbok 2024: 20. desember
Klokka er no 19.30, temperaturen ute er 0 grader og det verken regnar eller snøar akkurat no. Sist natt kom det såpass mykje snø at det var...
-
No har vi rikelig makrell til oss sjølve, enda om diverse naboar har fått sitt. Makrellen kan vi steike, men best likar vi den kald, kokt me...
-
Klokka er no16.42, temperaturen ute er +24 grader, Det har vore ein fin dag, og den vart finare etter kvart. Bildet over tok eg på føremidda...
-
Klokka er no17.14, temperaturen ute er + 16 grader,det er mest overskya men opplett og fint ver å gå tur i. Eg kom nettopp att frå ein tur p...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar