onsdag, november 07, 2018

Dagbok 2018: 7.november

Mathias Kalvatsvik.

Klokka er 19.50, temperaturen er + 10 grader og det er overskya. Sidan gata er våt reknar eg med at det har regna litt innimellom også.
I dag har eg nesten ikkje vore heime. Eg fann ut at eg skulle gå tidleg nedover, såpass eg fekk hente litt cash i minibanken før eg gjekk opp på kulturhuset for å dekke bord.
Klokka var ikkje stort meir enn 11 då eg kom dit som førstemann, men eg begynte no å telle opp asjettar, tefat og koppar, så mykje var klart før dei andre kom. Vi dekka 9 bord i dag-sidan dei som er med på Spaserstokken sikkert kom mannsterke- og det gjorde dei.
Eli ville køyre meg heim etterpå men eg bad henne sette meg av i Håkonsgata såpass eg fekk litt mosjon.
Vart ståande å prate med nokre naboar ved postkassa då eg kom heim, og sidan eg fekk rekninga frå snikkaren-endeleg- gjekk eg inn å betalte den på nettbank.
Ho som skulle frakte Marit og meg i dag ville fare tidleg nedover, så eg fekk så vidt lure i meg litt mat før eg måtte kle meg om.
Det vart eit livat møte med pensjonistane i dag- med dansebandmusikk, trekkspel og allsong. Mathias Kalvatsvik er vokalist  i Bjørns orkester, og veldig blid og sjarmerande. Han gjorde kva han kunne for å få litt liv i alle dei kvithåre, pluss dei som hadde farga håret i anledning dagen. No må eg visst lære meg å stikke fingrane i munnen og "plystre" slik somme andre i familien gjer når dei er på konsert. Eg sat i lag med leiaren i Eldrerådet, som berre er 70 år. Ho,  Eli og eg kom så langt at vi ropte Hei ! på rette plassane. Vi var dei modigaste, men alle koste seg!
No er ikkje trekkspel og danseband mi greie i det heile tatt, men i pensjonistlaget var det opplivande. No har eg prøvd å få eld i omnen, og så vil eg ha meg litt meir å ete før eg legg opp til eit nytt lestepar.

Ingen kommentarer:

Dagbok 2026:¤.juni

Eg har to slike rhododendron, men dei så så nær kvarandre at dei ser ut som ein.  Klokka er no 17.00, det skyar visst over etter at vi har h...