Bok nr. 33 - 2018: Lyset bak øynene

Helena er bare ni år gammel da hun blir sendt fra den vesle hjembyen til en blindeskole i femtitallets Helsingfors. Der vender hun seg gradvis til storbyens lukter og lyder, og lærer seg å beregne avstand ut fra antall skritt. Men savnet etter familien er stort.

Førti år senere flytter også Helenas nevø Tuomas sørover for å studere. Han ønsker å leve opp til familiens krav og forventninger, men drømmer om å stifte en egen familie, og bærer på en hemmelighet. I Helsingfors treffer han tanten og blir kjent med nye sider ved henne. Hvordan er det å leve hele livet som en som må stå utenfor? Går det an å bli akseptert som den man er.

«Lyset bak øynene» er en ny, sterk roman fra forfatteren av den kritikerroste «Der fire veier møtes». Tommi Kinnunen skriver med innsikt og innlevelser om nødvendigheten av å finne sin egen vei, om ønsket om å bli far og kunsten å være forelder.

«Den unge, og det må være lov å si, lovende Kinnunen er en av flere flinke finske forfattere på vei opp og frem i nordisk litteratur. I intervjuer røper han at det kanskje blir en bok til om denne motsigelsesfylte familien. Uten tvil en finsk gladmelding.»
………………………………………………………………………………..
Eg har brukt lang tid på denne boka -mykje fordi eg stort sett har lese den etter sengetid. Det var lett å halde tråden uansett, for her var få personar å halde orden på, men litt problem vart det sidan det var litt byks i tid. I dag las eg om att siste plata fordi eg følte at det mangla avslutning. I det heile må eg seie at eg kanskje ikkje oppfatta bodskapen i boka.Det som står i omtalen over er liksom ikkje nok-synest eg. 
Ingrid Vollan er ei fryd å ha på øyret når ein skal sove.