Faren vil at hun skal bli med på en reise til hjembyen hans i Sachsen. Det er få år etter Berlin-murens fall. Hun er forfatter, har mann og to små barn, og vegrer seg. Turen hun til slutt sier ja til, blir en reise inn i farens historie. Han ble døpt i Tyskland i tiden mellom de to verdenskrigene, vokste opp med vennen Heinrich som dro til Østfronten, og ble med foreldrene til Norge der han giftet seg. Det ble et ekteskap mellom to svært ulike mennesker som gjorde hverandre vondt.
Midt imellom dem sto romanens hovedperson, hun er et enebarn i en stillingskrig. Når alt er for vanskelig hjemme, sendes hun til slektninger, men hun vil bare hjem igjen for å passe på moren og faren. Hun forsvinner inn i stormforelskelser så tidlig hun kan. Så begynner hun å skrive. Under reisen gjennom Tyskland åpner faren seg for henne på en måte hun ikke er forberedt på, og kanskje ikke klarer å besvare. Først mange år senere, når hun skriver om reisen, blir hun i stand til å finne seg selv igjen i faren.
.........................................................
Eg har lese mange erindringsbøker i seinare tid:
Cecilie Enger: Mors gaver
Helene Uri: Rydde ut
Anne B. Ragde: Jeg har et teppe i tusen farger
Tove Nilsen: Konge i snø
Mens dei tre første handlar mest om mødrene til forfattarane, har Tove Nilsen gjort faren til hovudperson.Hennar bok er kanskje også den av bøkene som eg meiner er mest fiksjon. Det kjem i alle fall ikkje tydelig fram at ho skriv om det som i røynda har hendt.
Eg likar slike bøker som dette, både fordi dei gjenskaper ei tid som er forbi, og fordi dei set i gang ein minneprosess i lesaren.
Tove Nilsen skriv godt, og boka egnar seg godt til å høyre som lydbok. Her er få personar å halde greie på.
Margrete kjem om ei lita stund, då får ho boka med seg, og skal lese den. Derfor skriv eg minst mulig her og no. Boka er på 6 CD-plater.
1 kommentar:
Eg er einig i at boka er lett å lese, men kunne ha tenkt meg meir stoff om Tyskland og mindre om Tove Nilsen.
Legg inn en kommentar