Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over samtlige av familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag.
Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av de to årene Cecilie Enger skriver Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis ut. Denne romanen er en fortelling om gaver, erindring, og om lengselen etter å holde tiden fast.
....................................................................................
Cecilie Enger er fødd same året som Solveig, 1963, mens mor hennar er ca fem år eldre enn eg. Det gjer at boka på ein måte omfattar heile mitt vaksne liv, og mykje av det som skjer i samfunnet er slikt som eg hugsar.
Boka er kort og lettlesen. På ein måte kan den minne om Helene Uris bok "Rydd ut", men Enger si bok er enklare. Elles høver det godt å lese den akkurat no når demens er aktuelt i samband med TV-aksjonen.Boka er vel verd å lese.Sidan det er ei ny bok, er det mykje å finne på nettet, ikkje berre det eg har "saksa".
Av forfattaren har eg lese berre ei bok før, nemlig "Himmelstormeren", også det ein dokumentar-roman.
2 kommentarer:
Den vil eg lese!
Eg held på med boka. Kjenner Maja Lisa, systa til mora. Ho er gift med ein frå Rygg. Forfattaren Pernille Rygg er dotter hennar. Einig i at det minner om Rydde ut.
Legg inn en kommentar