Amalie Skram har aldri fått den plassen ho fortener i norsk litteratur. Etter mi meining er ho fullt på høgde med dei fire store, som levde og skreiv om lag samtidig.
Denne romanen kom ut i 1891, men virkar på mange måtar veldig moderne, eller aktuell , når ein ser bort frå språk og miljø.
Dette er også ein kvinnesaksroman, men av ein heilt annan kvalitet enn "Kjerringer".
Boka er på 3 CD-plater og blir framifrå lesen av Bente Børsum. Språket er berre nydelig, skikkelig gammalt snirklete riksmål, eller dansk-norsk om ein vil. Eg er veldig svak for den danske syntaksen. Og opplesaren gjer ikkje noko for å fornorske språket, men les med bløte konsonantar t.d.
Ingen må misforstå meg; eg meiner ikkje at vil skulle skrive slik i dag, men vakkert er det.
Kva boka handlar om, kan de lese om på nettet. Og boka må sjølvsagt lesast ut frå den tid den vart skriven.
Eg anbefaler å lese bøker av Amalie Skram, denne inkludert.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dagbok 2026:¤.juni
Eg har to slike rhododendron, men dei så så nær kvarandre at dei ser ut som ein. Klokka er no 17.00, det skyar visst over etter at vi har h...
-
No har vi rikelig makrell til oss sjølve, enda om diverse naboar har fått sitt. Makrellen kan vi steike, men best likar vi den kald, kokt me...
-
Klokka er no 17.18, temperaturen ute er + 4 grader det er nokre snøflukser på veg ned, men det har ikkje snødd så veldig mykje i dag. Naboen...

1 kommentar:
Einig i at ein bør lese Skram. Ein lærer mykje om korleis det var den tida.
Legg inn en kommentar