Amalie Skram har aldri fått den plassen ho fortener i norsk litteratur. Etter mi meining er ho fullt på høgde med dei fire store, som levde og skreiv om lag samtidig.
Denne romanen kom ut i 1891, men virkar på mange måtar veldig moderne, eller aktuell , når ein ser bort frå språk og miljø.
Dette er også ein kvinnesaksroman, men av ein heilt annan kvalitet enn "Kjerringer".
Boka er på 3 CD-plater og blir framifrå lesen av Bente Børsum. Språket er berre nydelig, skikkelig gammalt snirklete riksmål, eller dansk-norsk om ein vil. Eg er veldig svak for den danske syntaksen. Og opplesaren gjer ikkje noko for å fornorske språket, men les med bløte konsonantar t.d.
Ingen må misforstå meg; eg meiner ikkje at vil skulle skrive slik i dag, men vakkert er det.
Kva boka handlar om, kan de lese om på nettet. Og boka må sjølvsagt lesast ut frå den tid den vart skriven.
Eg anbefaler å lese bøker av Amalie Skram, denne inkludert.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dagbok 2026: 26.august
Klokka er no 18.36, temperaturen ute er +20 grader C og det har vore ein nydeleg dag, med sol og varme. Eg var relativt tidleg oppe og fekk ...
-
Far i huset ønsker seg eit par skikkelige tova fiskarvottar som kan halde hendene varme i all slags ver. Eg har søkt på nettet etter oppskr...
-
Det er ikkje til å tru, men vi har strålande ver i dag også. Sola skin,det er berre lette skyer på himmelen og temperaturen er minus 3 grade...
-
No har vi rikelig makrell til oss sjølve, enda om diverse naboar har fått sitt. Makrellen kan vi steike, men best likar vi den kald, kokt me...

1 kommentar:
Einig i at ein bør lese Skram. Ein lærer mykje om korleis det var den tida.
Legg inn en kommentar