Bøkene hans utgjør syv centimeter av bokhyllen, men han skriver ikke lenger. I stedet har han begynt å snakke med seg selv. Han har et barn det er knyttet store utfordringer til, og kona hans er så sliten at hun knapt rekker å slukke nattbordslampen før hun sovner. I det siste har han begynt å tenke tilbake på det mennesket han var før debutboken ble antatt. Og jo mer han tenker på ham, desto sterkere trer skikkelsen fra den gangen frem, helt til han ikke lenger er sikker på hvem som lever hans eget liv. Hullet han krøp ut av er en spøkelsesfortelling, en kunstnerroman, en historie om ensomhet og om lengsler som til slutt bryter gjennom forestillingene og kryper ut i virkeligheten.
……………………………………………………………………….
Dette var ei veldig tynn bok med halve sider etc. Eg ser at forfattaren har fått god kritikk på andre bøker han har skrive, men for å vere ærleg fekk eg ikkje så mykje ut av denne. Eg har liksom ikkje sansen for å sitte å gjette meg til kva forfattaren eigentleg meiner med dei mange metaforane og dei halvkveda visene. Slike bøker er det vel stort sett berre andre forfattarar som likar å avkode, og så kritikarar .
Men det kan hende eg les teksten ein gong til og får meir ut av den.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dagbok 2024: 27.mars
Klokka er no 17.45, temperaturen ute er+ 9 grader, men det er overskya i dag, så det er ikkje så fint som det var i går. Eg sov godt sist na...
-
Klokka er 17.15, temperaturen i skyggen er + 9 grader, men her i stova må det vere nærmare 30 grader når sola skin inn glasa. I dag var...
-
No har vi rikelig makrell til oss sjølve, enda om diverse naboar har fått sitt. Makrellen kan vi steike, men best likar vi den kald, kokt me...
-
Klokka slo akkurat fem (17.00), ute er det regn og grått og + 9 grader C. I dag har eg vore i full aktivitet heile dagen, noko som er helle...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar