Bok nr. 8 -2019: Hullet han krøp ut av

Bøkene hans utgjør syv centimeter av bokhyllen, men han skriver ikke lenger. I stedet har han begynt å snakke med seg selv. Han har et barn det er knyttet store utfordringer til, og kona hans er så sliten at hun knapt rekker å slukke nattbordslampen før hun sovner. I det siste har han begynt å tenke tilbake på det mennesket han var før debutboken ble antatt. Og jo mer han tenker på ham, desto sterkere trer skikkelsen fra den gangen frem, helt til han ikke lenger er sikker på hvem som lever hans eget liv. Hullet han krøp ut av er en spøkelsesfortelling, en kunstnerroman, en historie om ensomhet og om lengsler som til slutt bryter gjennom forestillingene og kryper ut i virkeligheten. 
……………………………………………………………………….
Dette var ei veldig tynn bok med halve sider etc. Eg ser at forfattaren har fått god kritikk på andre bøker han har skrive, men for å vere ærleg fekk eg ikkje så mykje ut av denne. Eg har liksom ikkje sansen for å sitte å gjette meg til kva forfattaren eigentleg meiner med dei mange metaforane og dei halvkveda visene. Slike bøker er det vel stort sett berre andre forfattarar som likar å avkode, og så kritikarar .
Men det kan hende eg les teksten ein gong til og får meir ut av den.