De hadde sittet ved middagsbordet. En av kyrne hadde nettopp kalvet, faren hadde fått revet opp en tommel da kvigen hadde reist seg for fort og han ville få henne unna kalven som lå der, nå satt han med et blodig, skittent lommetørkle surret rundt tommelen mens de spiste stekt sild med kokte poteter og smeltet margarin, blodet hadde trukket gjennom stoffet, mørkerødt mot hvitt, og sildestykkene var lysegule og snart kalde i stekepannen, som stod på et par grytekluter midt på bordet.
Han svarte ikke. Spiste.
"- Hørte du hva jeg sa? Noen har sett deg med tyskerne over på Øysand. Men så svar da, gutt!"
Tormod Neshov er vergeløs mot minnene som overmanner ham om nettene, selv om han er trygg nå, på sykehjemmet. Ikke for alt i verden vil han besøke Neshov, hvor Torunn har overtatt og er i ferd med å få skikk på den falleferdige gården, samtidig som hun blir stadig mer delaktig i driften av Margidos begravelsesbyrå. Erlend har tatt permisjon fra jobben for å holde øye med oppussingen av villaen i Klampenborg, og livet kunne vært dejligt, hadde det bare ikke vært for Krummes nye kostholdsregime.
Men dagen kommer for alle da fortiden krever dem tilbake.
.......................................................................
Første boka i serien "Berlinerpoplene" var ei god bok. Men så vil folk vite meir om korleis det går med folket på garden, og Anne B. skriv og skriv. Dette er nok ikkje siste boka i serien. Ho kjem vel til å halde det gåande så lenge nokre av dei eldste lever att. No blir det mykje pjatt i desse bøkene, men her er også mykje som angår det å leve og vere menneske. Enkelt servert.
1 kommentar:
Einig i det du skriv.
Legg inn en kommentar