«Italienske netter» er suksessforfatter Katherine Webbs beste roman til nå.
1921: Unge, skjøre Clare Kingsley reiser gjennom Sør-Italias solsvidde landskap på vei til den lille byen Gioia del Colle. Her skal hun treffe igjen arkitektektemannen Boyd, som jobber for landeieren Leandro Cardetta, en bekjent fra Boyds tid i New York. Men da Clare stiger av toget i Gioia, merker hun straks en eim av blod og frykt i luften. For bortenfor Cardettas villa er spenningen på bristepunktet.
Byens fattige arbeidere søker desperat etter jobb og mat. Blant dem er Cardettas nevø Ettore, som er for stolt til å be onkelen om hjelp. Møtet mellom Clare og Ettore blir skjebnesvangert; Clare forelsker seg hodestups, og opplever ekte lidenskap for første gang i livet. Men det elskende paret skjønner fort at de står på hver sin side i en konflikt som snart kan kaste Italia ut i borgerkrig. Før sommeren er over, skal blod flyte, hjerter bli knust og avskyelige hemmeligheter om Boyd bli avslørt. Og Clare skal lære en leksjon for livet på den verst tenkelige måten.
................................................................................
No har eg endeleg greidd å kome meg gjennom denne boka - men kunne like godt gitt opp, etter diverse omlesingar og tilbakespolingar.
Eg lånte denne boka ein gong eg ikkje fann noko anna, men la den vekk då eg fekk andre bøker om hende. Etter trilogien om Kråkejenta tenkte eg at det kunne vere greitt å lse noko lett og uklomplisert.
No burde det ha rint ei klokke, for eg har lese bøker av KW før..........Denne boka kjem i den "rosa" kategorien, og folk som har samme litteratursmak som eg, bør sky den som pesten. Det vil seie, historia kunne i og for seg blitt bra om den vart formidla på ein annan måte, av ein betre forfattar. Men slutten er heilt hinsides. Ja, dette er mi objektive meining. Take it or leave it.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar