mandag, februar 16, 2015

Bok nr.16 - 2015: Bare et barn



Bare et barn

Politiet finner likene av to guttebarn ved Frysja i Oslo, og sammen med sine kolleger i Oslopolitiet begynner Wilma Lind å nøste i det som åpenbart er en drapssak. Denne gangen får Wilma mer enn én krevende etterforskning å tenke på: Hun satt nemlig ved siden av den drepte politiadvokaten da han ble skutt under pressebriefen. De to sakene tilfører Wilma en kunnskap om Norge som overrasker og sjokkerer henne, og hun må se etter løsninger og motiv også der det er upopulært å lete. Hun erfarer raskt at ikke alle overordnede lar seg begeistre.
«Bare et barn» retter blikket mot de mange barna som stadig forsvinner fra norske asylmottak, mange som ofre for menneskehandel, uten at norske myndigheter gjør tilstrekkelig for å avdekke fakta.
............................................................
Endeleg har eg kome meg gjennom denne relativt korte boka, etter utallige tilbakespolingar, og avsporingar. Eg vil karakterisere boka for direkte dårleg. Ein anmeldar gav den terningkast to-eg synest han var raus.
Tema er alvorleg og sikkert aktuelt nok, men det har vore betre behandla før. Det verste, når ein les denne boka på øyret, er likevel at den er så "rotete" komponert. Har er altfor mange personar involvert  og det heile er nokså uoversiktlig. Eg angrar på at eg brukte tid på denne boka. No er eg i utgangspunktet lei av krim, og fire av dei fem bøkene eg kom heim med no sist er faktisk krim, så eg håper virkelig dei andre er betre.


Ingen kommentarer:

Dagbok 2024: 26.april

Klokka er no 16.30, temperaturen ute er +8 grader og no skin sola mellom skyene. Det er berre ei lita stund sidan eg kom att frå turen på Ve...