Bok nr 65: Det finnes ingen helhet.

Helga Flatland har begeistret kritikere og lesere. Nå fullfører hun sin trilogi om bygda som mistet tre gutter på oppdrag i Afghanistan.
Det er desember 2012. Fem år har gått siden Tarjei, Trygve og Kristian ble drept av en veibombe i Afghanistan.
Ragnhild, bygdas lege, vet mye om hva som fikk guttene til å reise, og hva dødsfallene har gjort med dem som ble igjen. Hvordan livet etterpå fortoner seg for foreldreparet Karin og Hallvard, eller for Bjørn, som kom levende tilbake - uten heltestatus.
Gjennom Ragnhilds blikk ser vi hvor ulikt menneskene forholder seg til tap, erkjennelse og overlevelse. Hennes fortelling viser også hvordan hjelperen selv kan bli avhengig av de som skal hjelpes.
"Det finnes ingen helhet" er en roman om forsoning, om veien videre etter en stor katastrofe og en stor sorg.
......................................................................................

Tarjei Vesaas' debutantpris 2010, for Bli hvis du kan. Reis hvis du må

Aschehougs debutantstipend 2010, for Bli hvis du kan. Reis hvis du må

Ungdommens kritikerpris 2010, for Bli hvis du kan. Reis hvis du må

.................................................................................

No har eg lese ferdig siste boka i trilogien. Desse bøkene er annleis enn noko anna eg har lese. Handlinga er lagt til ei lita bygd, der alle kjenner alle - meir og mindre. Og alle kjenner legen, Ragnhild, som blir ein samlande faktor. Fire unge gutar, alle på same alder, reiser til Afganistan etter at dei har vore i det militære, tre av dei blir drepne av ei vegbombe, den fjerde kjem heim.Alle dei sentrale personane i boka fortel si eiga historie i eg/jeg-form. Også dei døde gutane. Nokre av kapitla er skrivne på nynorsk, nokre på bokmål.Vi får vite korleis alle har hatt det både før og etter ulykka. Og korleis venner og familie taklar, eller ikkje taklar, sorga.
Eg las som sagt om att dei to første bøkene, for å få på plass personane, og det var lurt. Siste boka høyrde eg som lydbok, og då er der ein opplesar for kvar person, noko som fungerer bra.
Eg vil seie at bøkene er lettlesne, men ikkje lette å lese. Det kan vere deprimerande med så mykje sorg og ulykke, men alle kjem seg igjennom det, og går vidare på ein måte. DET er lyspunktet.