Forlagets omtale:
Vivian Glenne, en trettini år gammel trebarnsmor som bor i en falleferdig tomannsbolig på Lambertseter, blir funnet halvt nedgravd i et skogholt like ved. Hennes femten år gamle sønn Dan og vennen Jonas setter i gang sin egen etterforskning. Cato Isaksen og Marian Dahle blir satt på saken.
Vivian Glennes samboer, Roy Hansen, søker trøst hos naboene Birgit og Frank Willmann, men Marian kjenner raskt at ikke alt er som det skal med dette ekteparet. Så viser det seg at dagen før Vivian ble drept, ble hun forfulgt av en mørk BMW kjørt av en gråhåret mann. Dan gjenkjenner mannen når han kommer med BMW-en til verkstedet der han jobber for Frank Willmann etter skoletid.
Etter hvert kommer det fram at Vivian hadde et forhold til en mye eldre mann. Men hvem er han, og hvorfor ble hun drept? Som vanlig er ikke ting som de ser ut til. Når det skrapes i overflaten, kommer dystre familiehemmeligheter fram i lyset. Flere av de involverte har ting å skjule og er villige til å bruke alle midler for å dekke over sannheten.
I kveld tok eg meg på tak og las ut denne boka. I utgangspunktet var eg skeptisk, og med god grunn. Eg er ikkje overbegeistra for forfattaren, og grunnen er enkel: Ho rotar for mykje! Eg likar at kriminalromanar er strengt komponerte og ikkje inneheld så mykje "småprat". Boka er til dels spennande, det er berre at den ikkje fenger meg. Hadde det ikkje vore for at Nils Ole Oftebro las den, så hadde eg kanskje lagt den frå meg. Men grei underhaldning på solsenga, kanskje. Og etterordet kunne ho spart seg. ER det nødvendig å presisere at kriminalromanen er oppdikta?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar