onsdag, mai 18, 2011

Bok nr. 28 - 2011: Den urolige mannen

At eg les mykje krim har eg gjentatt gong etter gong. Og dei fleste krim-romanar høyrer til i ein eller annan serie, der ein må halde greie på mange personar, namn og stader. Ja, alle krimlesarar veit kva eg meiner. Då er det ei lette å finne ei bok av Henning Mankell som handlar om Kurt Wallander, for han kjenner eg! Eg veit til og med akkurat korleis han ser ut, han liknar til forveksling på Rolf Lassgård-ja, det er han som er Wallander.
Dette er den aller siste boka om Wallander, og det er litt vemodig. Vi møter han som ein "gammal" mann-seksti år er han blitt. No er ikkje det nokon høg alder, men han kjenner seg gammal, han er lettare deprimert, har diabetes og ser ikkje lyst på framtida. Han tenkjer ofte tilbake på det som har vore.Ja, vi som er langt inne i vår tredje ungdom forstår korleis han har det. Lyspunktet er det vesle barnebarnet og hunden som han har skaffa seg. 
Linda, døtra, er sambuar med Hans, son til ein tidligare ubåtsjef. Ein dag blir far til Hans sporlaust borte og Wallander har ei sak. Som dei fleste av Makells bøker er også denne svært politisk. Han tek utgangspunkt i historiske hendingar, men både personane og det som skjer med dei er fiksjon.Eg likar dette, fordi eg stort sett har same politiske son som fofattaren.
Sjølvsagt løyser Wallander saka til slutt, og det er ikkje før i siste "kapittel" vi får den rette løysinga.
Sjølv om her er eit "mysterium", er boka først og fremst eit farvel med Wallander og ei skildring av korleis det kan vere å bli gammal og einsam. Det er det eg vil kalle ei "langsam" bok, men det gjer ikkje noko for meg. Eg synest Mankell skriv godt, og er på ein  måte blitt glad i Wallander etter mange bøker og TV-seriar.Forfattaren tek ikkje livet av Wallander, men gjer det klart at han ikkje vil kome att.
Ein ting som eg synest er litt artig når eg les desse bøkene, er at eg er så godt kjent i Sverige, særlig på kartet, at eg heile tida ser stadane for meg.

2 kommentarer:

solveig sa...

Eg likte boka, men ikkje at Wallander fekk ein slik slutt ...

Besta sa...

Nei, ville vel heller at han skulle funne lykka .....Men det er ei god bok, og ikkje alle blir lykkelige til slutt.

Dagbok 2024: torsdag18.april

   Det er nokre år sidan dette bildet vart tatt på Hareid, med alle barnebarna i samme sofa Klokka er no16.56, temperaturen ute er + 10 grad...