Denne boka har Solveig skrive om før, så eg vil tilrå at de les hennar meining også..
Her kjem mitt syn:
Forfattaren har eit fantastisk materiale å jobbe med.På nordkysten av Kreta ligg den vesle byen Plaka og eit lite stykke ute i havet ligg øya Spinalonga, der det var leprakoloni frå 1903-1957. Alle spedalske frå Kreta og fastlands-Hellas vart sende til denne øya etter at dei hadde fått diagnosen.Her levde dei resten av livet sitt i eit heilt spesielt samfunn. Ingen utanfrå besøkte pasientane, med unntak av legane.
I den vesle byen Plaka kunne dei sjå ut til øya,med skrekk for at dei, eller nokon i familien, ein dag måtte reise dit. Elles går livet som vanlig, folk lever og dør, gifter seg og får born.Dei opplever krig og fred og elles alt anna som eit menneskeliv kan innehalde.
Alt dette bakgrunnsstoffet i boka er interessant og lærerikt.Eg fekk vite mykje om sjukdommen lepra som eg ikkje visste før. Eg fekk også vite mykje om livet i ein gresk småby, om skikkar ved bryllup, barnedåp og gravferd, og om måten folk tenkjer på. Og om sladder og baktaling.Så langt synest eg boka fungerer godt.
På denne bakgrunnen har forfattaren plassert ein handfull menneske som hovudpersonar.Og det er her forteljinga sviktar totalt, etter mi meining, for vi kjem aldri "under huda" på personane.Alt blir berre på overflata, same kor dramatisk det er det som skjer.Det er som å lese ein ukebladsroman.
Språket i boka er uinteressant, gammalmodig og romantisk(i tydinga urealistisk). Opplesaren kan kanskje ta noko av skulda for det?
Til tross for denne knusande kritikken, vil eg likevel tilrå folk å lese boka- på grunn av bakgrunnsstoffet.Eg las den som ein dokumentar-roman.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dagbok 2024: 25.april i dag.
Bilde frå turen min i dag- På det øvste bildet ser vi gjengen som har tatt ned masse ore-skog og rydda fint opp. I dag hadde dei ei maskin ...
-
Klokka er 17.15, temperaturen i skyggen er + 9 grader, men her i stova må det vere nærmare 30 grader når sola skin inn glasa. I dag var...
-
No har vi rikelig makrell til oss sjølve, enda om diverse naboar har fått sitt. Makrellen kan vi steike, men best likar vi den kald, kokt me...
-
Klokka slo akkurat fem (17.00), ute er det regn og grått og + 9 grader C. I dag har eg vore i full aktivitet heile dagen, noko som er helle...
5 kommentarer:
Har lese denne, god bok, blir nok filma ein gong vil eg tru? Er nett ferdig med lydboka "Honningtunger" av Helene Uri - svært spesiell bok - men kanskje tankevekkjande.
Eidabesta
Den har eg ikkje lese,men det er kjekt å følgje med i den nye litteraturen, synest eg, sjølv om eg somme gonger blir sittande som eit spørsmålsteikn.
Takk for bokomtalen av boka Øya. Eg har lyst å lese den. Såg nett på ho i bokhandelen.
Elles kan det sjå ut som de byggjer på huset?
Nei, vi byggjer ikkje på. Det er naboen rett over vegen som utvidar.Det er liksom utsikta frå kjøkkenvinduet vårt og frå trappa.
Totalt ueinig i omtalen av "Øya" - sjølv om eg må innrømme at slutten vart noko enkel.
Legg inn en kommentar