Hva hører vi når vi lytter til byens lyder? Hvilke spor etterlater den i oss? Hvem er det i andre enden når det ringer? Sentralt i Byens spor står Maj Kristoffersen, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnene i Røde Kors som utgjorde Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna er blitt voksne og tidene forandrer seg. Håp og drømmer får brynt seg på en verden som ikke lenger går på skinner. Voksesmertene preger dem alle når nye dører åpner seg og de gamle lukker seg. Lars Saabye Christensen har lagt øret inntil byens konkylie og lyttet til dens spor. Med finstemt følsomhet avlytter han hver enkelt rille. Han ser lyset kaste skygger den ene veien når solen går ned over byen som en gang var, og den andre veien når solen står opp over en by som våkner til en ny tid. Uvegerlig reiser spørsmålet seg: Hvem er vi som bor i denne byen, dette landet og denne tiden - og hvem vi vil være? Medrivende, storslått og tankevekkende avslutning på trilogien Byens spor. Første bok Byens spor - Ewald og Maj Andre bok Byens spor - Maj Tredje bok Byens spor - Skyggeboken
…………………………………………………………………
No har eg lese ferdig siste boka i trilogien "Byens spor", dei to første las eg på Storytel på mobilen, den tredje las eg i papirutgåva frå biblioeket, den måtte eg vente på ei stund. Boka er på 540 sider, men ikkje tung å lese. Dei to første var nokså alminnelege, men i den tredje boka kjenner eg forfattaren att. Han har det med å gå delvis ut av røyndommen og inn i fantasien, det gjer han her, i tillegg til han flettar si eiga historie inn. Lars Saabye Christensen er ein av favorittane mine.
Og eg likte heile trilogien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar