Sidan eg ikkje kan strikke for tida, blir det til at eg les litt meir enn vanleg. Denne boka har eg brukt nokre dagar på. Eg har lese den på papir, ca. 280 sider. Eg får meir og meir problem med å vurdere bøkene eg les. Forfattaren kjenner eg frå før, har lese mange av bøkene hennar. Torill Brekke er historikar, noko som gjer at "bakteppet" i historiene hennar er tydelege. I denne boka er det Vietnamkrigen som spelar ei viss rolle. Boka er lesverdig, men ikkje meir enn det, etter mi meining.Men det at eg har lese den ferdig seier sitt. Eg har etter kvart forstått at eg ikkje treng lese ferdig bøker eg ikkje likar. No viser det seg at den er eit uavhengig framhald av ei anna bok.
Fra forlagets omtale: Året er 1965. Agathe er 16 år og begynner på musikklinjen på Nissen, men er mest opptatt av å bli voksen fort. Hun vil forstå hvorfor moren fikk et barn hun ikke ønsket seg. Hvorfor kusinen Madeleine er så mismodig, selv om hun er forlovet med den vakre Ahn Jean. Og hvordan det er å være Inger, bestevenninnen som ble utsatt for overgrep da hun var tretten år. Nøkkelen til kunnskap må ligge i å miste dyden, tror Agathe, og hun leter etter en passende kandidat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar