tirsdag, april 17, 2018

Bok nr.13 - 2018: Pust for meg


Kan man tilgi seg selv smerten man påfører andre?

Anestesilegen Carla Ruud kjører fra Oslo til hjembygda for å besøke moren sin på pleiehjem. Med seg i bilen har hun den unge kvinnen Synne, som skal samme vei. I en isete sving mister Carla kontroll over bilen, og de havner utfor en skrent. Til tross for all sin erfaring fra et liv som akuttmedisiner, makter ikke Carla å redde Synnes liv. Cecilie Enger skriver fram en kompleks kvinne, en anerkjent lege og mor til voksne barn, som stiller spørsmålet: Kan man tilgi seg selv for den smerten man påfører andre? Pust for meg er en roman om tre generasjoner kvinner, om sårbarheten ved å være avhengig av sine nærmeste og om å miste kontrollen over sitt eget liv. Man kan holde ut smerte så lenge den har et formål, men hva når den ikke har det? Og den dagen man ikke lenger føler at noen trenger en, hvem er man da
?
 

.........................................................................
I to år no har eg følgt Nils ut og inn av sjukehus og pleieheim, eg har vore med han til legekonsultasjonar og snakka med legar og sjukepleiarar heile tida. Eg har spurt dei ut om medisinar og behandling og sikkert masa hol i hovudet deira. Eg må legge til at dette var Nils sitt ønske. "Du må vere med" ,sa han alltid, "for eg greier ikkje å ta til meg det dei seier". I heile den tida han var heime som pasient, styrte eg medisinane hans i samråd med lege etc. Det vart etter kvart slik at eg vart veldig interessert i korleis medisinane virka, kva biverknader dei hadde osb. Når det var noko eg ikkje forsto var det berre å spørje.
Då er det nokså paradoksalt at eg sit ved sjukesenga til Nils og les om akkurat dette; sjukdom, medisinar og død.
Forteljaren i boka er ei kvinne på 60 år som er anestesilege. Anestesi tyder:" utan smerte" og eg kjenner meg takksam for at han som ligg i senga ved sidan av ikkje treng å lide fordi han får smertestillande morfin, så mykje han treng for å ha det relativt bra. Men også så mykje at han ikkje er vaken, men ligg i ein døs. Denne boka handlar om mykje anna også, det kan de lese i det eg har funne på nettet.
Eg likte boka svært godt .

Ingen kommentarer:

Dagbok 2024: 24.april

                           Eg gjekk ein runde på Vernet før eg for på møte. Klokka er no 18.04, temperaturen ute er + 7 grader, sola skin no...