lørdag, mars 19, 2016

Bok nr.19 - 2016: Snøhvit må dø.

Snøhvit må dø


Tobias er tilbake i småbyen han kommer fra etter 10 år i fengsel for drapet på en ung kvinne. Da nok en ung dame forsvinner, rettes alles mistanke mot ham, og en heksejakt er i gang.
En grå og regntung novemberdag finner noen bygningsarbeidere skjelettet av en ung jente på en gammel, forlatt flyplass. Ikke langt unna blir en kvinne dyttet ned fra en gangbro ved motorveien. Politietterforskerne Pia Kirchhoff og Oliver von Bodenstein oppdager snart at sporene fra begge disse hendelsene peker i samme retning, og etterforskningen leder til fortiden. Mer enn 10 år tidligere forsvant to tenåringsjenter, Laura og Stefanie, fra en pittoresk liten småby.Til tross for mangel på sikre bevis er det Stefanies kjæreste, Tobias, som blir funnet skyldig og dømt til fengsel. Nå har han sonet ferdig og er tilbake i sitt barndomshjem. Der møtes han av innbyggernes fiendtlighet og mistenksomme blikk. Og kvinnen som ble dyttet ned fra gangbroen, er Tobias' mor. Pia Kirchhoff og Oliver von Bodenstein forsøker å bringe klarhet i hva som har skjedd, men møtes av en mur av taushet. Ingen vil snakke med dem. Da nok en jente forsvinner, oppstår det en heksejakt i den lille byen.
......................................................................................
Puh ! Endeleg kom eg i mål ! Denne boka har vore litt av ei utfordring ! Og eg spør meg sjølv om eg sit att med nye tankar eller kunnskapar etter å ha lese den. Svaret er NEI. Dette var mange bortkasta timar, med mange tilbakespolingar og omattlesingar.
For det første oppdaga eg fort at her måtte eg lage "rolleliste" sidan her var mange personar å halde greie på. Det funka til ei viss grad, men på slutten dukka det opp folk som ikkje hadde vore med før. Det kan hende det er hovudet mitt som er utslite, men eg hadde litt problem.
Ein annan ting som irriterer meg er alle digresjonane. At vi får innblikk i privatlivet til hovudpersonane, men treng ein å vite namn på alle som dukkar opp? Treng vi å vite kva dei har på seg, korleis dei ser ut, at dei sveittar, dusjar og har på seg reine klede osb. Slike ting kan irritere meg ganske mykje. Sjølve oppklaringa kjem til slutt etter mykje fram og tilbake, mange mord og sjølvmord etc.
Forfattaren er visst veldig populær i Tyskland, men meg fanga ho ikkje.
Boka er på 12 CD-plater, dethadde greidd seg med mindre.

Ingen kommentarer:

Dagbok 2024: 25.november

 Klokka er no20.05, temperaturen ute på trappa er + 8 grader, så no smeltar snøen, men det tek si tid med dei store haugane. Eg har berre så...