tirsdag, desember 16, 2014

Bok nr.81 - 2014: Svøm med dem som drukner.


En storslått familiehistorie spilt ut med de store dramatiske hendelsene i Europa på 1900-tallet som bakgrunn. Vinner av Bokhandlerprisen 2014!
Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike.
Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar.
Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager? Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris. 
«Svøm med dem som drukner» er en stor episk fortelling med lange røtter. Lars Mytting ble for alvor kjent med verdenssuksessen «Hel ved».
.....................................................
Eg las boka "Hel ved" for eit par år sidan, då eg var relativt oppteken av saging og kløyving av ved. Eg oppdaga då at boka hadde kvalitetar langt utover det som eg hadde forventa.
Denne boka handlar også om ved, eller tre, materialar. Men dette er ein roman, der menneska har hovudrolla. Eg burde nok ha lese den meir konsentrert; som vanleg går eg rundt med bok på øyret mens eg gjer andre ting.( Det er derfor eg ofte les bøker om att.) Denne boka fenga meg frå første linje-og den heldt løpet ut. Sidan eg veit at Margrete skal lese den no /eller alt les den, overlet eg til henne å skrive meir utførleg om boka.

Ingen kommentarer:

Dagbok 2024: 15.april

Alt av bilde som eg hadde på PC en er borte vekk, men eg er ikkje heil hjelpelaus, for bildet av blomstane frå i fjor låg ein annan stad på ...