Et musikalsk undergrunnsmiljø, et himmelrom av sang
Det er himmelsk sang plateprodusenten Jim Gystad en bakrusmorgen får høre i Vinger kirke. Stemmene fra benkeraden bak ham formelig løfter ham inn i evigheten, bort fra den trauste liksombluesen som han til daglig prøver å puste liv i. Og for første gang på lenge slipper meningsløsheten taket.
Det er De Syngende Søsken Thorsen som befinner seg i forsamlingen. I forgangne år har de turnert USA og solgt hundretusenvis av plater, singler med titler som "Det er mitt kors å bære" og "Tretti sølvpenger oppå vår Faders bibel". De fant alle tre kjærligheten. De mistet den. Og de opptrer ikke mer.
Etter dette er Jims liv egentlig bare fylt av én ting: Han vil vekke sangen til live hos De Syngende Søsknene Thorsen. Han blir satt på de vanskeligste prøver.
Og det vanskeligste av alt: å bringe kjærligheten tilbake i livet deres igjen.
"Varig gåsehud ... et aldeles herlig romanprosjekt."Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
"Starten av denne boka er det mest medrivende jeg har lest av Levi Henriksen siden de første novellesamlingene. Han mytologiserer de mest lurvete miljøene i Kongsvinger-traktene, gjør dem like mystisk betagende som hans skittenrealistiske amerikanske forbilder har gjort overfor sine hjemtrakter ... «Harpesang» er en historie om identitet og forener miljøer Levi Henriksen kjenner godt. Hjemtraktene i Kongsvinger, den sterke kristne subkulturen, amerikansk rock., norsk platebransje - han skriver godt om alle."Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
"Sterk sang fra bedehusland ... om falskneri, familiekonflikter og gammel kjærlighet. Avslutningen kom overraskende på meg, og da jeg lukket boken, tenkte jeg: Det var akkurat slik det skulle være."Brynjulf Jung Tjønn, VG
................................................................
Eg veit ikkje anna måte å seie det på: Eg elskar Levi Henriksen!
Eg meiner ikkje berre bøkene hans, men stemma hans når han les, og tankane som han deler med lesaren.
Historia i denne boka er så enkel at den kunne vore saksa frå eit ukeblad, men banal er den likevel ikkje. Levi Henriksen skriv alltid om menneske som lever meir eller mindre utanfor fellesskapet, såkalla outsiderar. Folk som ofte blir sett ned på av ander av ein eller annan grunn. Men han skildrar desse, ofte enkle, menneska med kjærleik og respekt -og møter dei der dei er. Sjølv er Levi oppvaksen med fellesskapet i pinsekyrkja, noko som kjem fram i skildringane i denne boka, her er mange bibelsitat. Litt artig å høyre denne boka i "salmehelga" for den handlar mykje om song og musikk, sidan tre av hovudpersonane er songarar i "pinse-tradisjonen". Ikkje direkte høgkyrkjeleg, meir a la danseband. Vi får høyre ein av songane på lydboka -og eg kjem aldri til å gløyme den. "Jeg vil fly.........til den himmelske by".
Mi beste anbefaling: Les boka, dvs. høyr lydbokversjonen. Eg blei i alle fall rørt.(Eg har lyst å lese boka ein gong til, med det same).
Somme gonger når eg les bøker, tenkjer eg: FOR ein film dette kunne bli! Det gjorde eg denne gongen. Men det er ikkje lett, for teksten balanserer hårfint mellom det tragiske og det komiske.
Det er himmelsk sang plateprodusenten Jim Gystad en bakrusmorgen får høre i Vinger kirke. Stemmene fra benkeraden bak ham formelig løfter ham inn i evigheten, bort fra den trauste liksombluesen som han til daglig prøver å puste liv i. Og for første gang på lenge slipper meningsløsheten taket.
Det er De Syngende Søsken Thorsen som befinner seg i forsamlingen. I forgangne år har de turnert USA og solgt hundretusenvis av plater, singler med titler som "Det er mitt kors å bære" og "Tretti sølvpenger oppå vår Faders bibel". De fant alle tre kjærligheten. De mistet den. Og de opptrer ikke mer.
Etter dette er Jims liv egentlig bare fylt av én ting: Han vil vekke sangen til live hos De Syngende Søsknene Thorsen. Han blir satt på de vanskeligste prøver.
Og det vanskeligste av alt: å bringe kjærligheten tilbake i livet deres igjen.
"Varig gåsehud ... et aldeles herlig romanprosjekt."Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
"Starten av denne boka er det mest medrivende jeg har lest av Levi Henriksen siden de første novellesamlingene. Han mytologiserer de mest lurvete miljøene i Kongsvinger-traktene, gjør dem like mystisk betagende som hans skittenrealistiske amerikanske forbilder har gjort overfor sine hjemtrakter ... «Harpesang» er en historie om identitet og forener miljøer Levi Henriksen kjenner godt. Hjemtraktene i Kongsvinger, den sterke kristne subkulturen, amerikansk rock., norsk platebransje - han skriver godt om alle."Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
"Sterk sang fra bedehusland ... om falskneri, familiekonflikter og gammel kjærlighet. Avslutningen kom overraskende på meg, og da jeg lukket boken, tenkte jeg: Det var akkurat slik det skulle være."Brynjulf Jung Tjønn, VG
................................................................
Eg veit ikkje anna måte å seie det på: Eg elskar Levi Henriksen!
Eg meiner ikkje berre bøkene hans, men stemma hans når han les, og tankane som han deler med lesaren.
Historia i denne boka er så enkel at den kunne vore saksa frå eit ukeblad, men banal er den likevel ikkje. Levi Henriksen skriv alltid om menneske som lever meir eller mindre utanfor fellesskapet, såkalla outsiderar. Folk som ofte blir sett ned på av ander av ein eller annan grunn. Men han skildrar desse, ofte enkle, menneska med kjærleik og respekt -og møter dei der dei er. Sjølv er Levi oppvaksen med fellesskapet i pinsekyrkja, noko som kjem fram i skildringane i denne boka, her er mange bibelsitat. Litt artig å høyre denne boka i "salmehelga" for den handlar mykje om song og musikk, sidan tre av hovudpersonane er songarar i "pinse-tradisjonen". Ikkje direkte høgkyrkjeleg, meir a la danseband. Vi får høyre ein av songane på lydboka -og eg kjem aldri til å gløyme den. "Jeg vil fly.........til den himmelske by".
Mi beste anbefaling: Les boka, dvs. høyr lydbokversjonen. Eg blei i alle fall rørt.(Eg har lyst å lese boka ein gong til, med det same).
Somme gonger når eg les bøker, tenkjer eg: FOR ein film dette kunne bli! Det gjorde eg denne gongen. Men det er ikkje lett, for teksten balanserer hårfint mellom det tragiske og det komiske.
1 kommentar:
Eg hadde ein mistanke om at du kom til å like denne! Den var, som du seier, ikkje akkurat original i innhaldet, men den var så fin likevel. Og stemma hans gav lydbokversjonen ein ekstra dimensjon.
Legg inn en kommentar