søndag, april 27, 2014

Bok nr.26 - 2014: I kampens hete.

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Dette er den femte boka om etterforsker Thomas Andreasson og juristen Nora Linde
Forlagets omtale:
Nora Linde skal feire midtsommer sammen med sin nye kjæreste, Jonas. Feiringen får en brå slutt da Jonas tenåringsdatter, Wilma, ikke kommer hjem om natten. Wilma er sporløst forsvunnet. - Tidlig neste morgen blir en død kropp på stranden i Skärkarlshamn. Kriminalinspektør Thomas Andreasson, kalles til Sandhamn, mens Jonas og Nora fortsetter sin desperate leting etter Wilma. «Dette er en velskrevet kriminalroman ... en fantastisk skildring av svensk midtsommer, både dens gleder og dens mørke bakside. LitteraturMagazinet "I sin femte kriminalroman om Thomas Andreasson og Nora Linde skriver Sten en historie som kunne vært tatt direkte ut fra virkeligheten. Den er godt skrevet og smart strukturert, et øyeblikk er du sikker på hvem er morderen og i det neste må du innse at du tar feil. God, underholdende bok ... " Dagbladet Sundsvall «Hun beskriver helt briljant en verden av fortapte og fulle tenåringer - og distanserte voksne som lever sine egne liv. Dette er spot-on, både med hensyn til dialog og intriger. ... Hun tilhører nå den svenske eliten av krimforfattere, dersom hun fortsetter på denne måten vil hun ganske snart sitte på tronen. Dette er både en viktig, underholdende og spennende bok.» DAST Magazine.

.......................................................................................
Dette er den andre boka er har lese av Viveca Sten, og eg har ikkje vore begeistra for nokon av dei. Dei minner mykje om Camilla Läckberg sine bøker, men altfor mykje "smalltalk" etter mi meining.
Elles er eg litt i tvil om sjangeren "krim". Før var det greitt,eit brotsverk skulle oppklarast-og dett var dett.
No har eg inntrykk av at mange forfattarar brukar krimsjangeren til å sette lys på ulike samfunnsproblem. Det gjer forfattaren av denne boka også, og det gjer ho godt. Ho skildrar ein gjeng undommar, ikkje meir enn 14-16 år gamle, som drikk seg fulle og brukar narkotika, utan at foreldra oppdagar det. Foreldra er opptekne med sine eigne problem, dei fleste er skilde eller lever i dårlige forhold. Litt klisje, men bra skildra.
Det som øydelegg boka, synest eg, er at her er så mange opplysningar som ikkje har med saka å gjere. Ein treng ikkje vite kva alle et og drikk heile tida t.d., kva dei har på seg osb. Derfor blei boka langdryg. Etter min smak. Siste delen var best.
Eg ville ikkje kalt dette "krim".

Ingen kommentarer: