Bok nr 10 - 2014: Den klønete skytsengelen.

Det tok noen år før et norsk forlag fikk øynene opp for den finske melankolske humoristen Arto Paasilinna. Etter at «Harens år»  fra 1975 ble oversatt i 2004, har bøkene hans fått en stadig voksende leserskare i Norge. Forfatteren ble rammet av slag i 2009, og skriver ikke lenger, men minst én av bøkene hans oversettes årlig, om enn ikke i kronologisk rekkefølge.
I årets bok er de klassiske Paasilinna-elementene med: varm og empatisk menneskeskildring, svart og burlesk humor, slapstick, himmel og helvete.
Fem hundre engler samles i den kjempemessige trekirken i Kerimäki til årlig grunnkurs for skytsengler. Deriblant den avdøde religionslæreren Sulo Auvinen, en skytsengel-aspirant med et vingespenn på ti meter. Men, Sulo var en kløne på jord, og så også i himmelen. Han blander seg for mye inn i livet til mennesket han har fått tildelt. Aaro Korhonen har overtatt en kafé i Helsingfors, der en søt servitrise fulgte med på kjøpet. Han klarer seg godt, helt til skytsengelen griper inn.
Romanen er godt skrudd sammen med en spenningskurve like bratt som skytsengelens læretid. Det harseleres over ulike sider ved et finske samfunnet, fra byråkrater til kirkesamfunn og geskjeftige fruentimmer. Å lese Paasilinna er å gå med på et burlesk og himmelsk verdensbilde innenfor et strukturert romanunivers. Til tider blir det mye påfunn og slapstick, men så bærer de litterære bildene romanen videre.
.........................................................................................
Boka er typisk Paasilinna, men eg veit ikkje kva som gjer det, den fenger meg ikkje.
Det kan vere at eg ikkje er i rette humøret for den, eller at eg har lese så mange liknande bøker. Boka er på berre 4 plater, og det er nok.
Språket er godt, omsetjaren må ha gjort ein god jobb. Og opplesaren er flink. Les elles det som eg har henta frå nettet.