søndag, februar 16, 2014

Bok nr.9 -2014: I natt er du død.

Viveca Sten er utdannet jurist og siviløkonom, men etter stor suksess i Sverige arbeider hun nå som forfatter på heltid. Hun debuterte i 2008 og dette er bok nummer fire med politietterforskerne Thomas Andreasson og Margit Grankvist, samt Thomas barndomskamerat, juristen Nora Linde. Handlingen i bøkene er lagt til Stockholm og Stockholms skjærgård, nærmere bestemt Sandhamn, som er et sted Viveca Sten kjenner godt fra sin egen oppvekst.
Boka starter med den unge psykologistudenten Marcus Nielsens selvmord. Det kommer totalt overraskende på alle og Marcus mor nekter å tro at han har tatt livet av seg. Det får Thomas og Margit til å snu alle steiner i jakten på spor, og endelig løsner det. Det viser seg at Marcus arbeidet på en oppgave om tidligere soldater og kom i den sammenheng over meget sensitivt materiale.
Det er et spennende miljø Viveca Sten bringer oss inn i. Det svenske kystforsvarets elitesoldater, kystjegerne, er stikkordet her. Sten beskriver den knallharde og brutale behandlingen soldatene utsettes for. Det synes som om personer med sadistiske tilbøyeligheter søker seg til miljøer der de kan få utløp for disse tilbøyelighetene. Det er liksom ingen grenser for den mobbingen enkelte må utholde.
Boka er lettlest og spennende. Handlingen drives framover og boka er vanskelig å legge fra seg. Boka er dels oppbygd med partier fra en kystjegers dagbok og den «vanlige» handlingen. Vi skjønner fort at begge deler fører fram mot en katastrofe. Løsningen er uventet, men logisk. Persongalleriet føles ekte og overbevisende. Jeg undres likevel litt over personen Nora Linde som er en viktig person i boka, men som egentlig betyr lite for den politimessige handlingen.
............................................................................
Denne boka er på 10 CD-plater, det hadde greidd seg med mindre!
Dei som likar bøkene til Camilla Læckberg, vil kanskje like denne også. Sjølve historia er for så vidt ikkje så dårlig, men det er alt småpratet eg blir så lei av. Så mange unødvendige ord.Så mange kaffikoppar og kaker. 
Og så er det Nora, som eigentlig berre har ei lita birolle i oppklaringa, men som opptek stor plass i boka.Vi får høyre om det fallerte ekteskapet hennar, den utru mannen, den håplause svigermora etc.etc. Til og med fødselsdagen til eine sonen må vi oververe.Dei ryggar bakover-og gir folk ein øyrefik i ansiktet-pleonasmar er ikkje godt språk!
Og så irriterer det meg at eg ser løysinga før politiet.
Det mest interessante er, som vanlig, bakgrunnstoffet. Eg begynte på boka laurdag, og på grunn av den dårlige ryggen min, las eg den ut i løpet av helga.
Eg vil anbefale Viveca Sten om å gå tilbake til jobben sin som jurist og siviløkonom.

4 kommentarer:

solveig sa...

Eg ser eg gav den 3+. ..

Besta sa...

Visste ikkje at du hadde lese den.Men då er vi nokså enige,då?

Besta sa...

Las det du hadde skrive om boka, først då hugsa eg at eg hadde lese det før.

solveig sa...

Så mykje som vi les og legg ut er ikkje det så rart...

Dagbok 2024: 16.april

  Dette bildet er frå i fjor, men trappa ser likeins ut i dag og eg har gått dei 43 trinna i dag også. Klokka er no 16.04, temperaturen er +...