Bok nr. 43 - 2012: Hendelsenes hus

Den Norske Bokdatabasens omtale: I denne romanen ser Georgy Jachmenev tilbake på livet sitt. Vi følger ham fra usikker bondegutt, som livvakt for den russiske tronarvingen, Alexei Romanov, og frem til han som gammel mann ser tilbake på det livet han har levd. Gjennom hans fortelling får vi også historien om Romanovfamiliens siste dager - en historie som har ligget som en skygge over ekteskapet til Georgy og kona Zoya.

Forlagets omtale: Russland 1915: Den dagen den seksten år gamle bondesønnen Georgy Jachmenev blir truffet av en kule som var ment for et medlem av den russiske tsarfamilen, forandrer livet hans retning for alltid. Belønningen for heltedåden er ansettelse som personlig livvakt for den unge tronarvingen, Alexei Romanov, eneste sønn til Tsar Nikolai II. Georgy blir vitne til de dypeste hemmelighetene til Nikolai og hans kone, Aleksandra, og er til stede mens de siste hendelsene som fører til Romanovfamiliens fall, utfolder seg. Sekstifem år senere besøker han sin hustru Zoya på sykehuset, og minnene om deres liv sammen og opplevelsene under tsarfamiliens storhetstid, strømmer på. Mens han ser tilbake på sitt liv, følger vi Georgy fra han er en usikker bondegutt, som en ung mann i Vinterpalasset, og frem til han som gammel mann tenker tilbake på det utrolige livet han har levd. Gjennom hans minner fortelles også den grusomme historien om Romanovfamiliens siste dager, historien som har ligget som en mørk skygge over ekteskapet til Georgy og Zoya. Det er pur latskap som gjer at eg kopierer frå nettet; og i tillegg vil eg vise til Margrete sin blogg. Eg er som vanlig enig med henne. Eg var heilt oppslukt av denne boka til å begynne med, men på slutten blir det så langdrygt at eg får trang til å hyle.Det som liksom skal vere ei overrasking til slutt i boka, gjettar eg ganske tidlig. Språket er ikkje særlig bra heller, men det kan vere oversettaren si skuld, kva veit eg? Eg hatar at ting blir utbrodert til minste detalj, og eg lurte ei stund på om forfattaren har prøvd å skrive i ein "russisk tradisjon". Kort oppsummert meiner eg at boka var interessant så lenge den handla om tsarfamilien og livet på slottet, sidan vart det stort sett langdrygt og kjedelig. Likevel er boka verd å lese dersom ein er litt interessert i historie og tida rundt den russiske revolusjonen