Bok nr.42 -- 2015: Det blå mellom himmel og hav.

En palestinsk gutt som heter Khaled forteller sin families historie der han sitter i rullestolen på Gaza-bredden. Han sitter nærmest i det blå mellom himmel og hav. Men dette blå er også stedet inni ham der han finner fred når bombene faller over Gaza. Khaled er omgitt av fire generasjoner kvinner som lever sitt liv rundt ham, og han forteller om flukten fra den lille byen Beit Daras i 1948 til livet som flyktning i Gaza.
Nazmiyeh, Mariam og Mamdouh vokser opp i den lille byen Beit Daras i Palestina. Moren deres, Um Mamdouh, er kjent og beryktet for å kunne snakke med jinnen. Nazmiyeh er den vakreste og mest rampete jenta i byen. Mariam, hun som har ett grønt og ett brunt øye, kan se menneskenes fargeaura. Hun er en av dem som blir drept da israelerne i 1948 tar fra dem hjemstedet og gjør slekten til flyktninger.
Veien tilbake
Den eneste som reiser fra flyktningelivet i Gaza, er Mamdouh. Han bosetter seg i USA og får en sønn som skammer seg over sin palestinske herkomst. Men sønnen gir Mamdouh barnebarnet Nur, som han elsker over alt på jord, og som i likhet med grandtanten Mariam har ett grønt og ett brunt øye. Når bestefaren dør, blir hun et ulykkelig barn som skaltes og valtes med av forskjellige fosterfamilier i USA. Hun vokser opp og begynner å jobbe med utsatte barn. Så en dag får hun se en film om en gutt i Gaza ved navn Khaled. Da bestemmer hun seg for å reise til Palestina.
Det er en stor og brokete slekt vi følger i kampen for å overleve. Det blå mellom himmel og hav er en magisk-realistisk slektskrønike, der undere og tragedier er en naturlig del av hverdagen, og der sterke kvinner står i sentrum av en fargerik familie. Historien deres er engasjerende og gripende. En viktig grunn til dette er selvfølgelig at hendelsene utspiller seg midt i en av de mest fastlåste og blodige konflikter i moderne historie. Forfatteren er rasende på sitt folks vegne, og hun får sitt budskap fram på en måte som berører. Her er både uendelig brutalitet og vakker poesi. Det er en hjerteskjærende roman, men en roman man virkelig føler har noe viktig å fortelle.
Gjennom den fantastiske slektskrøniken i Det blå mellom himmel og hav skaper Abulhawa en stor fortelling om politikk og om familie og røtter - og viser hvordan dette definerer hvem vi er, ikke bare i palestinsk kultur og historie, men også på et universelt plan. Dette er en fortelling som roper etter å bli lest.
.............................................................................
Denne boka tok brått slutt i natt då eg låg og ikkje fekk sove. Eg vil ikkje skrive så mykje om den sidan fleire i familien har den liggande på vent. Men eg vil tilrå at de les det eg har saksa frå nettet, slik at de får personane på plass-særleg om de vil lese lydbokversjonen slik eg gjorde.
Og så vil eg tilrå at de les med eit ope sinn-for muslimar i Gaza tenkjer og resonnerer ikkje som vi.Eg syntest det var interessant å få del i ein annan kultur og tenkjemåte, meir vil eg ikkje seie. Dei som har lese "Morgen i Jenin" veit kva eg snakkar om.