Om boka: Dette er historien om en suksessfull mann som ikke kan rømme fra fortiden. Michael Henchard har i tyve år holdt på en dyster hemmelighet: i fyllerus på et landsbymarked solgte han sin kone Susan til en sjømann. Nå er Henchard en respektert borgermester i byen Casterbridge, og plutselig er kona tilbake i byen.
****
Thomas Hardy er ikke den britiske forfatteren som er mest kjent i Norge, har jeg inntrykk av… Men for noen år tilbake så jeg filmatiseringen av The Mayor of Casterbridge, som den heter på originalspråket, også snublet jeg altså over den på Ordflyt også. Jeg hadde antageligvis ikke tatt fatt på papirutgaven, men terskelen for å starte på bøker på lydbok er litt lavere for meg…
Den handler altså om Michael Henchard, som i en blanding av stolthet, frustrasjon og fyll presterer å selge kona og babyen sin til høystbydende på et marked. Nærmere tjue år senere sporer Susan og datteren han opp igjen, og han har opparbeidet seg en stilling som borgermester i småbyen Casterbridge. Han har naturlig nok ikke fortalt noen om at han solgte kona si, og nå er altså fortiden tilbake for hjemsøke han. Men jeg synes allikevel at den beskrivelsen er litt knapp, for boka strekker seg langt lenger enn som så.
Kona er nemlig ikke Henchards eneste problem. Samtidig har han «kompromitert» en kvinne i en annen by og derfor ødelagt ryktet hennes, og det eneste «riktige» å gjøre i en slik situasjon er naturligvis å gifte seg med henne. Dessuten kommer skotten Donald Farfae til Casterbridge, og han viser seg å være en likandes kar. Kanskje litt for likandes… Er Henchards stilling som borgermester i fare? Og hvordan skal han håndtere det faktum at den nå nesten voksne datteren tror at sjømannen han solgte henne til er hennes ekte far?
........................................................................
Boka kom ut første gong i 1886-noko eg har tatt omsyn til under lesinga. Eg har lese den mest av litteraturhistorisk interesse, for forfattaren var populær i si samtid. Margrete kjem til å lese boka snart, og ho er mykje betre inn i engelsk litteraturhistorie, så eg overlet til henne å vurdere boka.
Elles vil eg no berømme forfattaren for å få til så mykje hibbel og dramatikk med eit så begrensa persongalleri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar